Jakarta Hidden tours

Posted by: Gateway Bali on: 09/11/2011

In: Uncategorized
Comment!

Helgen 28. okt.- 30. okt reiste forventningsfulle studenter til Indonesias hovedstad for å oppleve den kontrastfulle gigantbyen. Studentene deltok på “Jakarta hidden tours” som arrangeres av NGO Interkultur som Gateway College inngikk et samarbeid med i 2009. Denne organisasjonen, stiftet av Ronny Poulan, jobber med fattigdomsbekjempelse og opplysningsarbeid i slumområdene i Jakarta. Gateway College og Interkultur har sammen jobbet fram et prosjekt hvor studentene som deltar på utdanningsprogrammene til Gateway College på Bali får muligheten til å engasjere seg i humanitært arbeid i slummen i Jakarta og jobbe aktivt med å bidra med støtte til områdene i Indonesias hovedstad. Anne-Marte Karlsen dro til Java og Jakartas hovedstad sammen med 30 andre engasjerte studenter. Nedenfor kan du lese om Anne Marte sine inntrykk etter turen.

Jakarta er hovedstaten i Indonesia og har hele 19 millioner innbyggere. Det merka vi på trafikken kan du si. Når vi må planlegge tre timer til flyplassen når det som regel bare tar en, kan du regne ut resten selv.
Vi dro fra Sari Segara rundt 15.00 tiden og var på Denpasar flyplass kort tid senere. Flyet ble selvfølgelig forsinka, men det var alle man omtrent forberedt på. Vi måtte bytte gate under ventingen, men plutselig satt vi alle på flyet med nesa retta mot Jakarta. Når vi endelig landet etter mye turbulens og en vanvittig nær-døden-opplevelse(vel og merke, for noen) landa vi på flyplassen i Jakarta, henta bagasjen og kjørte ca. en time før vi kom til hotellet. Vi hev ut kofferten og bestilte mat som vi ikke hadde sett på flere timer. Jeg spiste en bedre biff og de andre var også veldig fornøyd med maten. Vi gikk rett opp på hotellet, fikk nøkler til rommet og stabla 5 jenter inn i en heis med koffertene på slep. Vi la fant oss fort til rette og sovna med en gang hue traff puta.

På lørdag morgen stod vi opp 0830 for å rekke frokosten. Den var nok så dårlig, så det eneste vi spiste var et brød med litt smør på, men som egentlig smakte brød som var tre uker gammelt. Vi tok på oss veska og fortet oss ut i resepsjonen hvor resten av Gateway studentene ventet. Vi ble delt inn i to grupper, den ene gruppa skulle til slummen ved jernbanen og den store gruppa skulle videre til slummen hvor “hus” var bygd på vannet. Vi tok to forskjellige busser og før vi ante ordet av noe som helst var vi langt uten for byen og vi kunne allerede se store forandringer. Første stopp var rett ved en kai som lå like ved slummen. Det stod hundre båter omtrent oppe på hverandre og på hver båt var det mange arbeidere. Vi gikk opp på en båt, tok bilde og gikk tilbake til bussen igjen. På de korte minuttene vi var ute var vi svette allerede. Jakarta er et land som har islamsk religion, så vi måtte dekke til skuldre og knær, gjett om det var varmt.

Neste stoppested var et utsiktstårn som gav et utsikt over slummen og storbyen. Ufattelig og uvirkelig. På den ene siden så vi tak i tak, og gjerne på vannet. På den andre siden så vi skyskrapere og farger. Da hadde vi ingen anelse på hva vi skulle møte rett rundt svingen. Når vi først gikk bort over gata, nærmet vi oss slummen med stormskritt. Det var bod på bod som skulle selge oss de mest ubrukelige ting og som allerede var brukt. I det vi går rundt en sving, ser vi at vannet fosser på. Det nærmer seg og nærmer seg. Vi skjønner ingenting, men har heldigvis en guide med oss som forteller at det er tidevannet. Det blir slik hver enste dag i regnsesongen i Indonesia, og det er ca. hver eneste da Noen tok av seg skoene, mens andre holdt de på. Der i blant meg. Vi tok oss rolig og forsiktig frem, vi så ikke hvor vi tråkka etter som at vannet fossa på. Mens vi slet oss frem, badet det mange barn i gatene og hadde det morsomt. Godt de får noe ut av vannet. Mens vi gikk bortover langs veggene rant det ut tusener på tusener av dyr. Kakerlakker og andre store insekter. Det var ikke greit, men vi måtte bare fortsette.

De lokale var ivrige etter å ta bilde med de norske studentene

Langs hele veien møtte vi så mange snille mennesker, så blide, så fornøyde og så glade. Jeg ble nesten forstyrra over at de var så glade. Men det var lett å se på noen at de hadde det vanskelig. Når du snakket med noen og når du titta dem inn i øya, var det ikke vanskelig å se redselen og skrekken for å være alene.
Det var veldig mange barn. Over alt. På sykkel, på hue og i vannet. De smilte og hadde det så bra! Vi gikk gjennom strange smug og omtrent på vannet for å gå fra “hus” til “hus”, om man kan kalle det hus i det hele tatt. Det var ting over alt og mennesker som satt tett i tett for å se 15-20 gateway studenter travle gjennom tette smug. Det var mye rare lukter og vi så alt for mye søppel. Havet så ut som en søpladunk, uten å juge.

Etter hvert som timene gikk var vi ute av slummen. Vi var alle svette og bløte i skoa etter å ha gått med i søppelvann i flere timer. Det lukte ikke spesielt godt.. Men vi fikk samla oss og satt oss på bussen til hotellet. Sammen med oss i bussen hadde vi med mange unger som vi senere skulle ha et program for. Vi spiste lunsj og tok en dusj, før vi dro på kino og lærte om planeter og solsystemet. Barna var så glade og det var mye latter under den korte timen vi var der inne. Etter at kinoen var ferdig gikk vi ut på en stor plass hvor de fikk spille fotball, tegne og ha det moro med oss. Vi lærte de å synge og de lærte oss. Vi hadde det utrolig moro, og plutselig var klokka fem og de skulle dra tilbake til…slummen. Vi gikk hver for oss og til hotellet for å skifte klær og rett ut igjen for å finne nærmeste shopping senter. Det fant vi ganske fort. Vi avsluttet dagen med middag på Hardrock og fikk kjøpt oss suvenirer fra Hardrock.

På søndag stod vi opp 10.00 og dro ut for å shoppe noen timer før vi måtte skyndte oss tilbake til hotellet før avreise klokken 15.00. Vi dro rett til flyplassen og guess what? Flyet var forsinka, men heldigvis bare en halvtime. Flyturen gikk som smurt også var vi hjemme på Sari Segara. Tusen takk til alle som var med på å få dette til å fungere, vi har hatt en flott og minnerik helg vi aldri kommer til å glemme. Aldri. Håper alt vi la igjen til slummen i Jakarta kommer til nytte. Igjen, tusen takk.

Tekst av Anne-Marte Karlsen, student på Reiselivsledelse Gateway College Bali